-
1 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
2 inflate
in'fleit(to blow up or expand (especially a balloon, tyre or lungs with air): He used a bicycle pump to inflate the ball.) blåse/pumpe opp- inflation
- inflationaryverb \/ɪnˈfleɪt\/1) blåse opp, pumpe (opp), fylle med luft, fylle med gass2) ( overført) øke, høyne, blåse opp3) ( om person) gjøre oppblåst, gjøre overlegen4) ( økonomi) inflatere, forklaring: øke på en inflasjonsdrivende måte (skru opp over den virkelige verdien)inflate somebody with pride gjøre noen oppblåst av stolthet
См. также в других словарях:
blow-out — also blow|out especially AmE [ˈbləuaut US ˈblou ] n 1.) a sudden bursting of a tyre →↑puncture ▪ I had a blow out on the driver s side. 2.) [usually singular] informal a big expensive meal or large social occasion ▪ … Dictionary of contemporary English
blow — blow1 W3S2 [bləu US blou] v past tense blew [blu:] past participle blown [ US bloun] ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(wind moving)¦ 2¦(wind moving something)¦ 3¦(air from your mouth)¦ 4¦(make a noise)¦ 5¦(violence)¦ 6¦(lose an opportunity)¦ 7¦(waste money)¦ … Dictionary of contemporary English
blow — I [[t]blo͟ʊ[/t]] VERB USES ♦♦ blows, blowing, blew, blown (Please look at category 15 to see if the expression you are looking for is shown under another headword.) 1) VERB When a wind or breeze blows, the air moves. A chill wind blew at the top… … English dictionary
tyre — (BrE) (AmE tire) noun ADJECTIVE ▪ flat, punctured (esp. BrE) ▪ I got a flat tyre soon after setting off. ▪ blown (AmE), burst (BrE) ▪ … Collocations dictionary
blow — 1 past tense blew, past participle blown verb 1 (I) WIND MOVING if the wind or a current of air blows, it moves: A cold breeze was blowing. 2 WIND MOVING STH (intransitive usually + adv/prep, transitive) to move something, or to be moved, by the… … Longman dictionary of contemporary English
blow — 1. v. & n. v. (past blew; past part. blown) 1 a intr. (of the wind or air, or impersonally) move along; act as an air current (it was blowing hard). b intr. be driven by an air current (waste paper blew along the gutter). c tr. drive with an air… … Useful english dictionary
blow — {{Roman}}I.{{/Roman}} noun 1 hard knock that hits sb/sth ADJECTIVE ▪ hard, heavy, nasty, painful, powerful, severe, sharp, stinging, violent … Collocations dictionary
blow up — 1) PHR V ERG If someone blows something up or if it blows up, it is destroyed by an explosion. [V P n (not pron)] He was jailed for 45 years for trying to blow up a plane... [V P] Their boat blew up as they slept. [Also V n P] 2) PHRASAL VERB If… … English dictionary
blow — I UK [bləʊ] / US [bloʊ] verb Word forms blow : present tense I/you/we/they blow he/she/it blows present participle blowing past tense blew UK [bluː] / US [blu] past participle blown UK [bləʊn] / US [bloʊn] *** 1) a) [intransitive] if wind or air… … English dictionary
blow — I. /bloʊ / (say bloh) noun 1. a sudden stroke with hand, fist, or weapon. 2. a sudden shock, or a calamity or reverse. 3. a sudden attack or drastic action. 4. a stroke of the shears made in shearing a sheep. 5. an outcrop of discoloured quartz… …
blow — blow1 verb (past blew; past participle blown) 1》 (of wind) move creating an air current. ↘be carried or driven by the wind. 2》 expel air through pursed lips. ↘force air through the mouth into (an instrument) to make a sound. ↘force… … English new terms dictionary
